Revne i storseil fiksa med superlim

Fikse ei nokså komplisert flenge i et storseil? Med lim? Tja, det må da gå kunne gå an.

Et av storseilene til Villanda fikk ei stygg flenge i siste runde av årets onsdagsregatta.  Ei 12-14 sekundmeters vesta bidevindskule piska akterliket så det åpna seg ei flenge, og før vi fikk den ned var revna dobla i lengde og høyde rundt forsterkninga til nedre revekause.

(NB! Klikk én gang på bildene for å forstørre)

Lensetaklene kan ha hjulpet til, ei hardvinsjing av revet noe tidligere i seilasen likeså.

Lim med spesielle egenskaper brukt på seil.

En rift i en spinnaker er en bagatell, likeså å sy på en slitekant på et for- eller storseil. Men her snakker vi om stor reparasjon. Å sende seilet til Oslo, Trondheim eller nærmeste seilmaker for fiks kommer formodentlig på flere runde tusen. På et ti år gammelt seil? Hm. Jeg har ikke så mange store sedler til overs jeg, så hva kan man gjøre sjøl?

Ka farsken. Har jeg kanskje ikke pappir på et tre helgers kurs i seilmaking hos han Helge Nilssen på Stonglandseidet for over 20 år sia? Han skrøyt av elevene sine kan jeg tydelig huske, nesten fullt utlærte seilmakere etter det kurset – på høyde med det beste i utlandet! (At kurset handla om å sy seil til nordlandsbåter av bomull lar vi her stå i en stille forbigått parangtes…vinden er jo den samme!)

Inspirert av en diskusjon rundt temaet på nettet – og en bemerkning fra Furnesviken om at han hadde sett video fra VolvoOceanRace-folket, som han mente hadde brukt SikaFlex for å lappe seil, skred jeg til verket. Lime lappa på et seil, kor vanskelig kan det være?

Prøve først

Først en prøve. En eldre genoa 3 hadde for lenge sia fått ei lita flenge i akterliket. Ei stripe dacron fra et gammelt seil ble tilpassa, ti-femten cm brei og ca 40 cm lang. La opp strenger med lim i slynger på baksida (som det sto på tuben at jeg skulle gjøre), la på plass, og masserte lappen så limet liksom ble pressa og arbeidd utover så langt det rakk. Så noen aviser, og press.

Et par dager etter sjekka jeg resultatet, og joda, det satt bra. Men bare ganske bra. Kanskje var det limet, Tec7, et tettelim som er evig elastisk.  Men limet så ikke ut til å ha funka helt på materialet, så jeg åpna en flik av lappen og la en annen limtype under. Dagen etter satt lappen så jeg måtta ha sprengt den løs!

Da var det på tide å skride til storverket, for å si det slik: Storseilet skulle få sin reparasjon.

Flenga gikk ca en halv meter i seilets lengderetning og en halv meter i høyden, rundt det som er forsterkningen til første revet. Også akterlikets bakkant var revet av.

Flenga i akterliket var ganske alvorlig, en vinkel på ca 70 cm lengde, og like høy. Ganske heftige krefter hadde vært på ferde, og det hjalp sikkert ikke med en løs, piskende lensetakkel på lesida.

Særlig var jeg bekymret for folden til akterliktauet, som var revet av. Akterlikstramminga hadde holdt.

Første steg var å sy sammen «sårkantene» i rifta, noe jeg husker fra kurset med Nilssen i sin tid, og dessuten lest i et par bøker jeg har om seilvedlikehold, og har praktisert på småreparasjoner siden. Over/undersømmen er ikke selve reparasjonen, oppgaven er å legge kantene mot hverandre nøyaktig der de har vært. Jeg bruker dobbel polyestertråd, og ei ganske lita nål. Skal komme tilbake itl det.

Søm bare en mor kan elske. Over/understing sørger for å føre revnede kanter mot hverandre igjen. Tette sting rundt folden med akterlikstrammeren, og uten å sy fast selve strammeren.

Siden denne duken har bånd av kevlar på kryss og tvers, sørger jeg for et par tette sting hver gang jeg kommer til et bånd, og strekker stingene litt ut derimellom.

Ulik stinglengde er bare en fordel, sjøl om de kommer til å gråte blod på Stene AS ved synet.

Men her kommer «utdannelsen» fra Helge Stangnes i hine hårde gammelbåtdager godt med. Der lærte vi noe om skjønnhet – at regelmessige sting ikke nødvendigvis er av det gode.

På nymotens laminert duk må man også regne med at et nålehull fra et sting  en svakhet, og kommer de i altfor regelmemssige rekker kan stingene bli svakheter på rekke – og ha den interessante effekten at de lager ei «rivelinje» omtrent som på renovasjonsregninga jeg fikk hos Harstad kommune sist fredag.

Over/undersømmen går langs hele revnens lengde.
Lappen tilpasset, og litt ekstra lengde går rundt akterliket.

Og den regninga var ille nok, for å si det sånn. Hull i duken er også grunnen til den lille nåla. Ingen vits å lage hull som er større enn de trenger å være.

Etter å ha sydd sammen hele rifta, ble et par biter dacron tilpassa, og noen diskrete pennestreker ble satt for å merke nøyaktig plassering. Jeg passa på å ha et overskudd av duk på 6-7 cm på begge sider av revna, og en liten flik til å brette rundt akterliket.

Strøkent lim

Lappene ble påsmurt noen snirkler med lim. Denne gangen valgte jeg et annet lim enn på genoaen (jeg hadde lest bakpå tuben at det faktisk dreide seg om andre egenskaper i limet). Limet heter Ess-Tack HT-X, som jeg fant på Byggmakker i Harstad, et lim som IKKE er silikon- eller polyuretan-basert. Men derimot ganske mye skrytt av i diverse litteratur. Det herder under vann, og fester godt også på skitne og slitte flater.

Limet strykes utover med spatel.

Jeg strøk limet utover med en spatel klippet ut av et plastlokk. Funka fint. Jeg passa på å dra spatelen slik at det ble liggende en bitteliten forhøyning av lim lengst ut mot kantene.

Så plasserte jeg lappen og var litt nøye her, limet fester med noen hundre kilo pr kvm øyeblikkelig, så det er ikke sikkert jeg hadde fått lappen av igjen for «omplassering». Pennemerkene hjalp godt.

Ta-taa! Bota plassert i sin helhet.

Jeg masserte lappen med håndflatene først, hele tida fra senter og ut mot kantene, for å få ut luftbobler. Jeg liksom jobba limet så mye inn i duken som det gikk.

Det tøt bittelitt lim ut under kanten, og med en finger først, og siden ei fille, strøk jeg langs kantene og oppnådde ei tett «fuge» mellom kanten på lappen og duken under. Jeg håper dermed å slippe å sy lappen langs kanten, noe man vanligvis gjør.

Ess-Tack er ganske viskost, det vil si tjuktflytende, og antakelig ikke så gunstig å bruke i kaldt vær. Jeg hadde gode 18 grader der jeg holdt på i et kjellerlokale med bra jevnt golv.

Da jeg gned som verst med filla ble det i tillegg litt friksjonsvarme i duken, noe jeg håper har en gunstig innvirkning på limets festeevne.

Reparasjon i press

Så i press. Jeg la noen gamle aviser over arbeidet – Harstad Tidende er naturligvis best til denne oppgaven. Jeg så til at alle avisene hadde samme tjukkelse. Deretter en lang benkepute fra Villandas salong. Oppå der igjen et par gamle lysarmatur for å få jevnt press over hele greia, oppå der igjen en kassert dørlukker og ei bøtte skrot. Alt i alt noen kilos vekt.

Etter at reparasjonen får herde et par døgn (Ess-Tack sier full herding skjer etter 24 timer), hiver jeg skrotet av og snur herligheten. Jeg kommer ikke til å legge en tilsvarende bot på andre sida av seilet, men nøyer meg med en tape akkurat over sømmen.

Så får vi se da, hva det reparerte seilet er godt for. Ny rapport følger våren 2011…

Skprn.

2 kommentarer til «Revne i storseil fiksa med superlim»

  1. Veldig bra tips og beskrivelse Knut. Fikk sjøl ei flenge i storseilet på 50 cm langs akterliket i fjor. Jeg brukte kevlartape på begge sider og fikk Stene til å tråkle en søm langs kanten. Dette har holdt i årets sesong der seilet flere ganger har vært utsatt for stor belastning. Lykke til neste sesong 🙂

Legg inn en kommentar