Vanskelige veivalg

Tjeldsundregattaen ble ikke den beste for Villanda, men innsatsen var ikke noe å si på. 17 båter på linja, og første dagen opprant med fin vind. Villanda traff fin planke i starten, og suste av gårde nordover med Snipholmen først i feltet.

Så stoppa det totalt. Vi ble liggende å reke i ei bakevje nord om Snipholmen, og resten av feltet kasta anker siden de ble tatt av strømmen og ført forbi rundingsmerket. Ved maksimaltid klokka 14 var det for lengst klart at ingen kom i mål. Selasen ble kansellert.

Andre seilas lørdag gikk bedre, da alle båter var kommet i mål etter en times rask seiling, skilte ikke mer enn ttjue minutter mellom første og siste båt, Villanda gjorde også på denne seilasen noen småfeil vi betalte dyrt for. Noe upresis start, noe høyt kursvalg nordover og ingen spinnaker.

Fineste høstdagen 2011

Sporet vårt på Vågsfjorden søndag. Ser kanskje litt usystematisk ut, det var effektiv trening hele veien, og seks-åtte jibber med ymse teknikk. Veldig bra!

Søndag var årets aller fineste høstdagen i nord. Shorts og teskjorteføret konsentrerte seg om de viktige områdene Nord-Norge og Spania.

Ellers surt og regn. De sånn vi like de.

Villanda smatt ut et par timer for å trene spinnaker på fjorden, og fikk både blankstille, maksvind og ei drylekule av en sørøst som holdt på å lage pasta av spinnakeren. På sekunder lå vi flatere enn godt er, mens toppen av spinnakeren halte og dro og ville til kirken ei snarvendighet.

Kjappe grep hindret skade, og vi er enige om å forsøke å legge opp  dobbel spinnakerskjøte/bras med dippjibb på Villanda til kommende onsdagstrening. Det blir masse tau i cockpit, men det er jo helt greit når tauet er 10 mm Robline med røde innslag…

Nye skjøteblokker

Lewmar 3-skåret blokk med finhal på ene lengden ble valget for nytt skjøtesystem på Villanda. Den gamle doble 4/8 Frederiksen-blokka hadde tatt 20 års slitasje, men nå var den blitt tannløs og sliten. Den siste tida mottok cleaten kraftige spark for å utløse på skjøtene, noe som førte til sprekkdannelse i godset. Vel er Villanda en muskelbåt, men jeg tror vi skal redusere sparkinga om bord mest mulig i tida som kommer…

Skjøtet ble byttet til et 10 mm glatt Robline-tau. Første prøvene er lovende, men med maks press i storen kjennes tyngden fra kreftene i riggen skikkelig.

Andre fordeler jeg merket meg under soloseilasen (!) i onsdagsregattaen 3. august er mindre tau i brønnen og langt smudere håndtering i lett vind.

Dermed er en sakte men sikker oppgraderingsprosess i Villandas løpende rigg i gang. Neste punkt blir flytting av endepunkter for traverskjøtene.