Villanda-sesongen 2017

Villanda. Foto: Vidar Dinesen

BÅTEN

SLIPSETTING tba

Gjøremål: Gjennomføring eksos dieselvarmer

Skrogpuss, shampo/polish/voks skrogsider.

Bunnsmøring/sikling/optimering. Bytte sink i kjøl og drev.

Belgbytte?

 

INNE

Ny kartplotter

Bysse

Tetting tak

 

AKTIVITETER:

SEILKURS. Pinsen? For nybegynnere. Markedsført på FB. Grunnleggende seiling med ca 1 time pretalk/demo i havn, så tretimers tur. Samme opplegg søndag. I alt 6-8 timer. Opplegg avsluttes med deltakelse i regatta påfølgende onsdag. Kr 1000 pro pers.

 

TRENING. Vi må ha flere timer på vannet. Hvordan løser vi det?

 

REKRUTTERING

 

REGATTAPROGRAM (tentativt)

Onsdagsregatta vår start 3. mai. Deltakelse i flest mulig (Alle?)

Båtparade Sandsøysundet 27. mai

Harstadregattaen lørdag 17. juni

Festspillregattaen lørdag-søndag 24-25. juni

Hovde Vestfjordseilasen lørdag 1. juli. Avreise til start Norskott torsdag 29. juni

 

—– Ferie —-

Onsdagsregattaen fra og med 9. august – til og med 4. oktober.

19.-20. august Toppsundregattaen (tidl. Tjeldsundregattaen)

(26. august Svolvær seiltreff)

1-3 september Tromsøya Rundt

29.-30. september Fårikålseilas

Jul på land

Villanda er satt  på land på Båt- og industriservice i Harstadbotn. En liten lekkasje er registrert, trolig en sprekk i en gjennomgang. Etter ti liter kjølevæske i sjøvannsinntaket løfta gutan på verftet henne ut av vannet lekende lett, og med Michael og Yngves hjelå ble hun pakka inn i presenninger.

Ikke mye annet å gjøre med en lekkasje enn å ettergå, uansett hvor liten eller stor den er. Vi benytter anledningen til grundig puss undervanns, trekker masta og tar en storsjau innvendig i samme slengen. Men først jul og nyttår.

God høytid til alle i Team Villanda fra rederiet! 2014 var et arti år, men 2015 blir artiar!

 

 

Nye seil til Villanda

Okei, da ligger det an til nytt storseil og ny genoa til Villanda. Seks tilbud gjennomgått i detalj, vurdert opp mot hverandre og i forhold til ambisjoner, opplevd service, personlig kontakt, produktbeskrivelser, forventet funksjonsgrad, sikringsprat med venner og bekjente. Tvil, tro, håp, ønsker, hundre nyanser, kompromisser avveininger.

Og pris. Seil koster, u-an-sett.

Straks klar for endelig avgjørelse. Følg med.

Siste tur i 2011?

Lørdag så skprn sitt snitt til å stikke ut på fjorden en kort tur under dekke av «å tørke storseilet». Den usle unnskyldningen ble under tvil godtatt av resten av familien. Mild høst har ført til historisk strekk i 2011-sesongen. Turen ble kort, etter som det ikke er mye lys nordaførr siste helg i november.

Nå skal Villanda rigges ned og kles opp for vinteren. Gjøremål for vinteren omfatter:

  • Kapell over doghouse. (Karbon eller tekstil?)
  • Montering ny vindfløy (farsken, jeg må til topps i masta midtvinters!) Navman vindfløy m instrument.
  • Varmeapparat
  • Skrelling av skjøter (regattastuk, vettu)

– Og ganske riktig. Søndagen kom med snø.

Nye skjøteblokker

Lewmar 3-skåret blokk med finhal på ene lengden ble valget for nytt skjøtesystem på Villanda. Den gamle doble 4/8 Frederiksen-blokka hadde tatt 20 års slitasje, men nå var den blitt tannløs og sliten. Den siste tida mottok cleaten kraftige spark for å utløse på skjøtene, noe som førte til sprekkdannelse i godset. Vel er Villanda en muskelbåt, men jeg tror vi skal redusere sparkinga om bord mest mulig i tida som kommer…

Skjøtet ble byttet til et 10 mm glatt Robline-tau. Første prøvene er lovende, men med maks press i storen kjennes tyngden fra kreftene i riggen skikkelig.

Andre fordeler jeg merket meg under soloseilasen (!) i onsdagsregattaen 3. august er mindre tau i brønnen og langt smudere håndtering i lett vind.

Dermed er en sakte men sikker oppgraderingsprosess i Villandas løpende rigg i gang. Neste punkt blir flytting av endepunkter for traverskjøtene.

Finhal fra Brest

La opp et nytt finhal til storseilskjøtet i dag. Kjøpte ei fiolinblokk med camcleat i Brest da vi var et gjeng fra Gratangen på rekognosering i 1990, et par år før første større norske deltakelse i gammelbåtfestivalen de arrangerer i Brest hvert fjerde år.

Blokka har ligget og ventet på å komme til nytte siden. Den var kjøpt i en maritim isenkram i Rue de Narvik rett opp av kaikanten i den franske garnisons- og havnebyen.  Ikke kast gammel mannskit. Det kommer til nytte en eller annen gang.

Førr en tur. På den tida gikk vi uten å tenke særlig nøye på det med tollekniven henganes i beltet, og tollekniv måtte vi jo førr barsken ha, siden vi til veimat sleit på et godt salta fenalår, vi fire karan som skulle ut på tur. Fenalåret var praktisk niste. Det stakk til enhver tid halvveis opp av ryggsekken tel en av karan, og mens vi vandra svingte vi rett som det var borttel, trakk kniven og og skar oss en bette lår å gnage på.

På vei til Brest måtte vi reise gjennom Paris, og der var den eneste gangen jeg fikk henvendelse på grunn av kniven min, en kvass liten puikko, en samisk-inspirert tollekniv med valbjørk skaft og slire jeg sjøl hadde sløyda.

Det var i nærheten av Sacre Coeur, kirka på Montmartre, jeg hadde sikta meg inn mot Maria-alteret for å stjele stearin som gave som et kvinnelig bekjentskap hadde lurt i meg var på høyde med selveste eventyret om tosken Paris og den skjønne Helena i Troja i romantikk og guddommelig dumdristighet.

Stearintyveriet ble gjennomført, bare så det er nevnt. Gendarmen spurte om han fikk titte på kniven, og ba meg trekke opp slagene på skjorta for å skjule den.

Ikke fordi han mislikte at jeg gikk med den i beltet, men fordi han mente kniven var så fin at noen kunne få lyst til å knabbe den. Bien sur, sa jeg og gjorde som han sa. Fantes jo ikke terrorista på den tida i mils omkrets, bare skurka og tjyvbellinga.

Men blokka kom altså til nytte, 18 år senere, i en båt bygd av et materiale jeg på den tida hadde tatt bestemt avstand fra. Hvis den ikke lokta tjærra så var det ikke skikkelig båt, og den var ikkje ordentlig tett heller, hvis den ikkje lak litt.

Bra gammelt seil

Etter et rift i den lette Diamond-eneren må vi skifte til noe litt tyngre før kommende onsdagsregatta, og det var en lettelse å se at reserve-eneren lot til å holde formen, tross alder og at den er fryktelig skitten.

Det blir en hel del seilfix til vinters, i lag med alt det andre som skal gjøres. Noen som har bra tips om hvordan vaske et svært forseil på en enkel og grei måte?